Jenny blogger fra Atlantic

Hallo hjemme!

Er det noen som lurer på hvordan det er å krysse Atlanterhavet?! Er det bare lunkne, rolige passatvinder som beveger båten sakte vestover mens du stille synker ned i en av de ti klassiske romanene du har tatt med deg... Kanskje ikke hver dag og natt... Noen dager i begynnelsen var faktisk litt tørre med stampende kryss, sjøsyken lurende og blikket rettet fremover. Du beveger deg bredt over båten, sikksakk mellom kasser som er umulige å trekke ut på den ene baugen, men som gjerne går ut og, ahem, treffer underbenet på den andre...

Så sent som i morges våknet jeg og trodde jeg hadde tilbrakt natten i en tørketrommel... dunk... dunk... Men så plutselig snur det, vinden skifter retning, flyvefisk passerer og båten surfer av gårde i 10 knop... Ja, da er det deilig å sitte med en kopp kaffe og se fremover, mot horisonten og se solnedgangen. Det er dit vi skal! Pulsen er glemt... Passatvind og varme netter, ja nå er vi der!

Vi er halvveis!

Hurra!

Nå drar vi! Ha det bra! Jenny