ARC-bloggen 2019 - dag 2

Dag 2, mandag 25. november 2019 Vi har delt natten inn i to timers vakter, og jeg og min bakoverkompatible Anna fikk æren av å få den første soloppgangsvakten mellom 06:00 og 08:00. Det var en relativt rolig morgen, men vaktlederen vår Sofie påpekte et par ganger at hun så noe i vannet ganske nær oss, og den andre gangen så jeg også den svarte silhuetten. Vi er langt fra det nærmeste utenfor Afrikas kyst og lurer veldig på hva dette kan være, men når vi kommer opp på siden hører vi et lys og samtidig en motor. Det er en båt som dukker opp fra skyggen bare 30-40 meter fra oss og setter kurs mot oss, mange tanker kan gå gjennom hodene våre, pirater?! Men nei, båten slår av etter noen sekunder og går mot vår kurs. Solen begynner sakte å stige opp i den overskyede horisonten, og vi sitter og diskuterer det vi nettopp har opplevd. Etter vakten står frokosten som Kicki har forberedt, klar på bordet. Jeg er en person som er veldig glad i mat, men her på båten er alt ekstra godt, og å gå av vakta for å nyte Kickis havregrøt, kokt, brød og juice er helt fantastisk. Etter frokost ble det et par timers søvn igjen for å føle meg helt uthvilt. Kort tid etter søvnen har min romkamerat kokken Fredrik laget brokkolisuppe til lunsj, jeg setter meg ned for å spise da jeg merker at det blir litt rykk og napp i båten og fart på dekk. Den nye vakten har da hevet genuajacken og havnet litt ut av kurs, det har da skapt store påkjenninger på seilet som har fått en rift. Det er alle mann på dekk og jeg løper fra suppen min for å hjelpe til med å trekke ned genuamakeren. Vi får den raskt ned og fikser den med seilduken vi har med oss. Etter reparasjonen og når alle har spist den avbrutte lunsjen, har vi et nytt skippermøte der vi går gjennom dagen. Der understreker skipper Fredrik blant annet at vi skal vente med å heise genuaen igjen til alle har blitt bedre kjent med båten og hvordan den oppfører seg, noe alle er enige om. På slutten av møtet tar jeg opp en gåte og lover en hemmelig fin premie til vinneren, i skrivende stund, omtrent et døgn senere, er det ennå ingen som har kommet opp med svaret, men det er veldig godt engasjement, for eksempel Anna som har gjort hele ligninger for å løse. Mitt andre skift for dagen var mellom 16:00 og 20:00 med Rebecka og Johanna. Rebecka har i et par sesonger jobbet som vert på båtene våre i Kroatia og Karibia, så jeg kjenner henne godt og går sjelden lenge uten å le. Johanna er et helt nytt bekjentskap, men som er ekstremt morsom med sine spontane utbrudd, som da vi var i butikken og handlet mat før avreise og hun spontant kastet en pakke oppvaskkluter mellom hyllene fordi hun var nysgjerrig på om det fungerte som frisbee. Siden jeg måtte opp tidlig i morgen, valgte jeg å legge meg umiddelbart etter vakten for å se en film, men først en dusj. Vi har en stor og luksuriøs båt med separate bad for hver lugar og dessuten en vannmaskin som gjør at vi kan omdanne sjøvann til ferskvann på båten. Dette er første dusj underveis, og jeg står i dusjen på ca. 50x50x200 cm og skyller vann over meg mens jeg faller fra vegg til vegg i takt med bølgene. Etter dusjen legger jeg meg i sengen for å se La Casa de Papel, en spansk serie som jeg har fått masse tips om fra diverse venner. Jeg rekker ca. 10 minutter inn i første episode før jeg sovner tungt, havet krever sitt...