ARC-bloggen 2019 - Dag 1

Dag 1, søndag 24. november 2019 Wow, endelig kom dagen. Selv om båten vår Sirli ble forsinket til Las Palmas og satte noen kjepper i hjulet for planleggingen vår, kunne det ikke vært bedre enn følelsen som oppstår i kroppen akkurat nå. Hvis jeg måtte velge på forhånd, ville jeg selvfølgelig ikke ha valgt at båten skulle være forsinket, men i ettertid ville jeg ikke ønsket det annerledes, det har ført til store kontraster som har gjort oss til en god gruppe og som nå førte til total lykke når vi fikk alt gjort i tide etter hardt arbeid. Dagen startet med frokost kl 07:30, da det var kokt litt for lite grøt kom spørsmålet opp om vi virkelig hadde kjøpt nok havregrøt. Et spørsmål som kanskje høres banalt ut for mange, men når du innser at det som er på båten er det du skal leve av de neste ukene, føles det godt å sjekke det nå og ikke vente til det er for sent. Etter å ha fikset det siste på båten, svabret dekket og gjort de siste innkjøpene, er det tid for teamfoto. Du tenker at dette bildet er noe du vil ha som et minne for livet, så når en eldre spanjol som knapt kan snakke engelsk eller gå, blir du litt bekymret. Men etter å ha sett bildene blir man glad, bildet i seg selv er kanskje ikke av høyeste kvalitet men man ser energien og gleden i gjengen til snart å kunne kaste av seg. Denne "gjengen" jeg snakker om består av 10 personer som jeg kommer tilbake til flere i løpet av reisen, men jeg tror jeg begynner med meg selv. Jeg heter Patrik og mange som leser dette kjenner meg nok mest som selger hos More Sailing, det er ofte meg du snakker med på telefon eller mail når du skal bestille en tur. Jeg er 31 år gammel og har bodd i Göteborg i 10 år. Jeg er oppvokst litt nord for Göteborg, nær sjøen, og har som ung ikke seilt så mye mer enn med venner og deres familier. Jeg elsker å reise, så selv om jeg ikke er noen god seiler selv, har jeg funnet ut at seiling er den perfekte måten å reise på, der du kommer til nye steder hver dag og har overnatting på fantastiske steder rundt om i verden. Når det er sagt, er Atlanterhavet litt utenfor komfortsonen min, men det er også det eventyret jeg er ute etter. Klokken slår 10.30, vi tar våre siste skritt på fast grunn og kaster loss. Stemningen er magisk, og vi går ut for å legge til ved siden av søsterbåten Shama, som er av samme modell. Vi veksler noen setninger med herrene på den andre båten før vi heiser seilene og setter kursen mot startområdet. Når startskuddet går, er hele mannskapet spent, og vi setter seil. Vi hadde et lite problem med båten rett før start, noe som førte til at Shama tok ledelsen, men etter bare et par timer seilte vi forbi, noe som føltes veldig gøy. Arrangementet vi deltar i ARC, Atlantic Rally for Cruisers, er jo en konkurranse med resultater etc., men det er like mye en sosial begivenhet, noe vi har opplevd den siste uken i Las Palmas. Da vi hadde seilt i noen timer, hadde vi vårt første mannskapsmøte der vi gikk gjennom de kommende dagenes vær og vår første vaktplan. Vi har en vaktplan for å vite hvem som har ansvar for båtens fremdrift, matlaging og oppvask. Det finnes mange forskjellige varianter av vaktplaner, men vi har valgt å starte med en der vi får 4 timers vakt på dagtid og 2 timer på natten. Jeg ble tildelt vakten som skulle lage middag, noe jeg satte i gang med med en gang, beleilig nok hadde vi forberedt det meste av maten på Las Palmas, så jeg trengte bare å varme bolognesen og koke pasta. Rett etter middagen hoppet jeg på mitt første skift, 20:00-24:00. Kvelds-/nattevaktene består av to personer, og denne vakten holdt jeg sammen med Anna, en flink Göteborg-dame som jeg kom veldig godt overens med, men som dessverre har trukket nitlotten for å gå på litt stygg sjøsyke i begynnelsen av seilasen. Min og Annas vakt var fartsfylt da det blåste på god og høy sjø, et stykke ut i vakten måtte vi rive fokken for å kunne manøvrere båten lettere. Når vakten er over, går vi ned for å vekke neste vakt, og når de har tatt over, går vi ned for å skrive loggbok. Det morsomme med denne vaktbeskyttelsen var at da vi byttet, innså vi at klokken på plotterne var feiljustert slik at den bare var 23, noe som betydde at min og Annas vakt var 1 time kortere enn planlagt, men Fredrik "Chef" og Kicki sa at de tilbød den timen da de allerede var våkne, som kompensasjon trakk jeg kaffe til dem. Jeg er så utrolig glad for at jeg får være med på dette, gleder meg til de kommende ukers eventyr!