ARC 2018 - Athen 4. desember

Det er et eventyr og en stor naturopplevelse å være med på denne lange seilasen over Atlanterhavet. Nå har vi gått inn i det andre åndedraget om bord. Vaktene er opptatt, og vi har funnet oss til rette. Det er en avslappet ro med behagelige jazzlåter, kaffe og bøker i cockpiten og på dekk. Men i løpet av et tiendedels sekund er vi på alerten, og konkurranseinstinktet er på topp: fart, kurs, vindretning? Øk!

Når fiskestanga surrer, skynder alle seg opp, med eller uten kamera og redningsvest, for å beundre fangsten. Vi fikk en makrellstørje som ble til en femstjerners lunsj. Så biter det ikke, agnet er overlistet fordi det biter av og til, men fisken slipper taket. Akkurat nå kan vi se en hval et par meter under vannoverflaten, rett ved siden av båten. For et mektig dyr!

I begynnelsen hadde vi god hjelp av måneskinnet om natten. Nå er måneskinnet så smalt at det de fleste timene ikke er synlig i det hele tatt. Hvis det ikke er skyer, hjelper stjernehimmelen oss med å orientere oss og styre i mørket. Det er stjerner til og med i havet. Marelden glitrer i bølgene.

Vi spiser godt og feirer ved enhver anledning. Nå har vi feiret tre dager på rad: da vi sprengte 2000-grensen for gjenstående distanseminutter i forgårs, første advent i går og i dag at vi har tilbakelagt halve distansen.

Så langt har det gått bra. Været og vinden er med oss, og vi satser på når vi kommer frem. Selvfølgelig ønsker vi å komme raskt frem. Noen raskere enn andre. Jeg vil komme trygt frem og nyte båtlivet i stedet for å jobbe innendørs i vintermørket hjemme.

Jeg ble spurt om hva en likestillingsrepresentant ville sagt om livet om bord. Jeg er den eneste kvinnen på båten, og det er helt greit. Jeg er omgitt av kunnskapsrike, vennlige og omsorgsfulle menn med en rå, men ektefølt humor. Jeg håper at kapteinen og styrmannen, som kjenner båten ut og inn, også synes at jeg har det bra. Jeg er glad og beæret over å være med på denne ARC-seilasen.

Kerste @reboot, Athene